I dronningens tjeneste — duffelcoater under krigen
Duffelcoaten stammer fra krigsgarderoben på lik linje med mange andre moderne plagg. Dens fantastiske egenskaper har sikkert hjulpet å vinne flere slag fordi denne vidunderlige jakken varmet, beskyttet mot vind og vær og forenet mange soldater.
Til lands og til vanns
Opprinnelig ble duffelcoaten skapt for den engelske marinen. Hver detalj av den var beregnet på praktisk bruk under grusomme forhold av marinetjenesten. For eksempel var det let å knappe opp og knappe igjen de få store knappene med skinnløkker uten å ta av seg hanskene — og det betyr at hendene ikke frøs.
Den romslige hetten som lignet på en bøtte i form kunne lett dekke en høylue uten noen hindringer. Det var nesten alt en sjømann eide som kunne gå inn i lommene: et kart, en pipe, en kikkert, en kompass — alt man vil.
Men det viktigste er stoffet. Den tette og varme ullen, dyffelen, kunne bevare varmen enda under ekstrem kulde, og samtidig greide den å motstå alle typer uvær: jakken kunne tåle stormvind, regn med hagl eller snøfall.
Krigen er grusom, og ingen tar hensyn til værforhold. Derfor kom de nyttige egenskapene til duffelcoatene ikke bare godt med sjømennene, men også med hæren, og snart gikk nesten alle de engelske soldatene i like jakker.
Åndelig forent
I tillegg til praktisk hensyn, hjalp duffelcoaten å forene det britiske militæret åndelig. Egentlig var det strengt tatt en duffelcoat som gjorde det, nemlig jakken til general Montgomery. Dette enkelte plagget førte tusener av mennesker etter seg — både dem som var ham direkte underordnede of dem som bare beundret ham.
Monty (det er et kjærlig tilnavn generalen fikk) var et virkelig geni i krigen, og det er kjent at alt det geniale er enkelt. Til tross for den høye posten hans, så Montgomery ut som en vanlig engelsk soldat — han kledde seg i den samme duffelcoaten som en menig gast. Og det er lett å bemerke at det ikke forhindret ham fra å gå av med en seier etter en annen — kanskje kunne det enda hjelpe ham å gjøre det.
Det er ikke overraskende at Montgomery var utrolig populær blant soldater. Alle så at han ikke tok avstand fra det staten forsynte menige soldater med — og derfor ble han nærmere hver av dem.
Man fulgte gjerne Montgomery, etterliknet ham, beundret ham, enda dyrket ham — og det forente alle soldatene og offiserene som kjempet for seier. Og det var jo duffelcoaten som spillet en bestemt rolle i det — er det ikke en vidunderlig jakke?