Arven etter merket Original Montgomery
Den britiske kongelige marine utarbeidet den første duffelcoaten sent på 1880-tallet da sjømenn som utførte aktiv tjeneste ba om uteuniform som ville beskytte dem mot de verste værforholdene som kunne oppstå i Nordatlanterhavet og Nordishavet.
Designen av de første duffelcoatene
Den opprinnelige fasongen skilte seg veldig mye fra den klassiske duffelcoaten som eksisterer i dag. Man vet ikke sikkert når den ble innført, men det finnes et bilde fra midt på 1890-tallet hvor britiske sjømenn antagelig har på seg den opprinnelige fasongen av jakken. Den var kort, veldig løs og hadde et lås som gikk fra den nedre kanten på jakken opp til halsen. Denne fasongen lot man bevege seg mye når man for eksempel gikk opp og ned trappen eller brukte våpen, men jakken greide ikke å beskytte mot vær og var for tung. Hetten som lignet på en munkehette var vanskelig å feste når det var stormvind. Sjømenn brukte ofte tau for å stramme inn jakken rundt livet, og så festet de dette tauet inne i hetten slik at den dekket en større del av ansiktet. I den andre varianten tilsatte man justerbare knapper rundt hetten slik at man kunne feste hetten tett mot ansiktet, og været ikke ville skade sjømennene så sterkt.
Ved århundreskiftet utarbeidet britere en annen versjon av duffelcoaten som ligner på den moderne klassiske duffelcoaten veldig mye. Snittet var rett, jakken ble nesten dobbeltspent, og det var lærapplikasjoner på skuldrene som på «donkey» jakker. På grunn av det ble det mer praktisk å bære tunge objekter over skuldrene, og jakken ble bedre beskyttet mot vann i skulderområde — det første stedet vannet når hvis det regner.
Stoffet for produksjonen
Navnet «duffelcoat» stammer fra navnet på den belgiske byen «Duffle» eller «Duffel» (avhengig av om du bruker fransk eller flamsk skrivemåte) hvor stoffet opprinnelig kom fra. Det var en sterkt kokt ulltype med kyperbinding, og navnet på byen ble vevd på kanten av tøyrullen som ble fjernet i løpet av produsering. Det ble brukt for å beskytte stoffet i løpet av transitt. Derfor fikk jakken navnet «duffelcoat».
Siden det var den Britiske kongelige marine som oppfant duffelcoaten, og de fleste jakkene ble produsert i Storbritannia, avgjorde politikere at stoffet skulle være produsert i Storbritannia, ikke i Belgia, og siden århundreskiftet ble det britiske stoffet tatt i bruk.
På den tiden var det mange prøver på begge typene duffelcoater som ble tatt i bruk i den Britiske kongelige marine. Det fantes stoff i flere farger fra camel til khaki og enda brunt — men ingen navy, underlig nok.
Meningen var å beholde lave priser siden fargen på dyffelen var avhengig av fargen på sauene. Sauene som hadde mer naturlig lanolin, voksete stoff som skaper naturlig vanntethet, var bedre for å skape vanntette duffelcoater.
Duffelcoatens forenende rolle
Det var andre mariner som bestilte britiske duffelcoater på linje med Den britiske kongelige marine, og jakkene ble tatt i bruk i alle typer institusjoner av væpnede styrker. Britiske hæroffiserer kunne snart bli sett i duffelcoater som de hadde kjøpt fra marinen. Det var noen forsvarsoffiserer som forsto at fremtidig militær suksess var avhengig av om soldatene ville tro på at kampen deres er viktig og rettferdig, og derfor trengte man å erstatte «Gjør det jeg befaler!»-metodene som fortsatt dominerte ved utbruddet av den Store krigen. Duffelcoaten ble populær blant noen offiserer fordi den viste at de var likestilt med fattige soldater slik at duffelcoaten ble til en universell vanntett jakke. Det ble ikke godkjent i hæren, og man kan sjeldent se offiserer kledd i duffelcoater på offisielle bilder — i hæren trodde man på klasseforskjeller. Likevel hvis man tjente på skipet sitt i Den britiske kongelige marine, pleide man å ta duffelcoaten som lå nærmest når det var på tide å gå opp. Det spilte ingen rolle om man er soldat eller admiral, alle brukte de samme duffelcoatene.
Enda mannskap på ubåter ble forsynt med duffelcoater, men disse var enten kuttet i lengde eller erstattet med motorsykkeljakker siden man måtte spare på plass.
På 1930-tallet, da Storbritannia forberedte seg til krigen, ble duffelcoater produsert i millioner stykker — de ble laget i alle farger som før, men navy ble også tilgjengelig — navy og camel ble vanligvis brukt i Den britiske kongelige marine, mens khaki ble brukt i hæren. I løpet av Andre verdenskrig ble duffelcoater brukt av alle de hærene og marinene til De aliierte. Det kan delvis forklare hvorfor duffelcoater er så populære i de fleste landene verden rundt.
Oberst David Stirling dannet Long Range Desert Group som senere ble til den berømte SAS regiment i Nord-Afrika i 1941. Oppgaven til denne gruppen var å skape kaos bak fiendelinjene, og de greide å oppfylle denne oppgaven på en spektakulær måte. Gruppen kjørte Chrysler-lastebiler omgjort til krigsbiler uten tak og med hoper tunge maskingevær bak i dem.
Alle i gruppen ble utdelt duffelcoater, og om dagen, når deres kolonner raset i ørkenen, brukte de duffelcoatene til å sitte på dem, mens om natten, når det var frysende kaldt i ørkenen, brukte de dem som soveposer.
Stirling trodde på at det ikke var noen ledere i SAS — bare utrolig modige og motiverte personer. Alle i SAS brukte duffelcoater helt til krigsslutten, de var som en symbol av ekte egalitarisme.
Feltmarskalken Bernard Law Montgomery tjente i Nord-Afrika akkurat som Stirling. Han hadde den høyeste ranken i britiske landtropper, men uansett det brukte han duffelcoat slik som alle de vanlige soldatene gjorde. Det var en av grunnene til at han var så godt likt av soldater. Dermed kan vi si at duffelcoat hadde en slags forenende rolle i den britiske hæren.
Etterkrigstiden
Etter Krigen ble hundre tusener duffelcoater som ikke ble brukt av militæret solgt veldig billig eller gitt ut som en del av hjelpen til de europeiske områdene som hadde blitt rammen av krigen. På denne måten steg duffelcoaten til sin neste politiske fase og begynte å bli brukt av fattige intellektuelle overalt — et sikkert tegn på at duffelcoaten var «folkets jakke». Denne tilstrømningen av duffelcoater — gjenbruk, kan man si, — fortsatte på 1960-tallet. Hvis en duffelcoat er ordentlig laget, kan den brukes veldig lenge.
I dag er duffelcoaten en elsket og kopiert britisk ikon. Den britiske duffelcoaten ikke bare gjengir ånden til den opprinnelige duffelcoaten, men også tar kunsten av duffelcoatlaging opp til et helt nytt nivå. Etter å ha eksistert i lenger enn 100 år er vi sikre at vi kommer til å eksistere minst 100 år til.