Moderne duffelcoat — forskjell fra forfaderen
Historien til duffelcoaten begynte på en mer enn prosaisk måte: den varme og vindtette jakken tjente som vinteruniform til sjøfolk fra den britiske marinen. Siden den tid — og det var så tidlig som på 1800-tallet — er det rent mye vann i havet. Naturligvis har duffelcoaten undergått noen forandringer fordi den bør jo møte kravene til den nye tiden. Altså hva er forskjellen mellom duffelcoaten som vi er vant til og forfaderen dens?
Fargespektrum
Først og fremst bør fargespektret til duffelcoaten omtales. Den klassiske modellen hadde en ganske begrenset fargeskala: først mørkeblå tone, etterpå beige.
Det finnes slike modeller nå også, men sortimentet har blitt mye bredere: den moderne duffelcoaten kan ha hvilken som helst farge opptil sterke toner som oransje, rød, turkisblå eller grønn. Dessuten finnes det varianter med trykk: for eksempel rutete duffelcoater.
Fôr
Rutemønsteret minner oss om en annen forandring. Den klassiske duffelcoaten skal obligatorisk ha fôr med rødt skotsk rutemønster. Det finnes naturligvis slike modeller i sortimentet til motedesignere i dag også.
Men det viste seg å være for kjedelig å begrense seg med bare skotske ruter på ullstoffet, og man har fremstilt ulike varianter av fôr som skiller seg fra hverandre ikke bare i utseende, men også i materiale. For eksempel er mange modeller utstyrt med fôr i pels eller vattert stoff som kan tas av når det er nødvendig.
Snitt
Snittet til duffelcoaten har generelt ikke undergått noen betydelige forandringer. Bare det har dukket opp innsvingte modeller: for eksempel i damekolleksjoner av slike jakker. Men den skjedde noen endringer med lengden.
Den gamle duffelcoaten var knelang. Moderne modeller har blitt kortere fordi nå er den legendariske ulljakken ikke brukt for å motstå vinden ute i havet, men for livet i en stor by som setter sine egne regler.
Detaljer og materialer
Stoffet fra den belgiske småbyen Duffel som ga duffelcoaten navn brukes nesten ikke lenger — til forskjell fra den opprinnelige varianten av jakken. Moderne designere foretrekker ulike ullstoffer: fra blandinger med syntetisk stoff til ren kasjmir.
Den store hetten som var et særtrekk ved den opprinnelige varianten av duffelcoaten er blitt fortid. Hvis før minnet formen dens om en bøtte fordi den måtte jo kunne dekke en høylue uten problemer, nå har hetten blitt flatere og brukes heller som et stilelement.
Spennene til duffelcoaten har også forandret seg, men ikke så mye. Stroppene til de første modellene ble laget av tau, og de selve knappene var av tre. Senere dukket det opp støttannsformede beinknapper og lærstropper.
Den karakteristiske formen og utseendet til spennene har blitt uforandret, men materialet kan være hvilket som helst nå: fra klassiske til moderne varianter.
Naturligvis er forandringer alltid uunngåelige. Men duffelcoaten har klart å gjøre det nesten umulige: den har bevart de gjenkjennelige særtrekkene ved "forfaderen" sin og blitt et ikon i moderne moteverden. Det er noe å være stolt av!